Kristin Aafløy Opdan | Jenta i kassa på Bunnpris

Jenta i kassa på Bunnpris

May 15, 2018  •  3 Comments

Sortland. På butikken. Jeg husker ikke hva jeg handlet. Sikkert melk. En yoghurt. En sjokolade. Og jeg klarte ikke å slutte å stirre på henne. Jenta i kassa.

Jeg har alltid latt meg fascinere av de som tør å skille seg ut. Og kanskje særlig de som våger å skille seg ut på et lite sted. Du trenger bare å si: Du veit ho jenta med rastahår”, og alle vet hvem du snakker om. Jeg ville fotografere henne. Ta henne med ut i det mest nordnorske som finnes. I fjæra, mellom værslitte naust.

Jeg snakket ikke med henne denne dagen på butikken. Men jeg tenkte på henne. Jeg fant meg en location hvor jeg hadde lyst til å fotografere henne, og jeg tenkte enda mer. Det var jo bare å spørre!

Men hun var ikke på jobb. Ikke på noen av jobbene sine, jeg trasket rundt, fant ut hva hun het til fornavn og fant henne etter hvert på facebook, sendte henne ei melding. Fikk ikke noe svar siden den meldinga garantert forsvant inn i en eller annen spamboks.Og dagene gikk. Jeg fant ut at vi hadde felles kjente og ba en av disse om å sende ei melding om at jeg ønsket kontakt.

Og så sa hun ja. Endelig.

Dette ble ei fotografering som betydde mye for meg fordi jeg hadde tenkt så intenst på henne i flere dager. Og nå hadde jeg kommet til min siste dag nordpå. Jeg var litt sliten, og jeg kjente at jeg helst ville utsette denne fotograferingen til juli, men da kunne hun fortelle meg at hun skulle flytte til Tønsberg om ei uke!

Denne jenta kunne jeg ikke fotografere sørpå. Hun måtte plasseres blant naust og Tromsøpalmer.  Jeg måtte fotografere henne samme kveld.

Vi møttes utenfor Kulturfabrikken klokka åtte. Jeg kom direkte fra konfirmantfotograferinger. Vi kjørte ut til naustet jeg hadde funnet meg og parkerte i ei busslomme. Det tok ikke lang tid før en syklist hoiet til oss: -De fjerner grus fra veiene, dere må flytte bilen. Vi gikk tilbake. Parkerte bilen halvveis ned i grøfta og så mot traktor og gruspussemaskiner som nærmet seg faretruende. Støvskyen sto høyt til værs. Vi hadde ikke mye tid på oss, nei.

15 minutter. Det var det jeg fikk med Margarita Koala. Fra jeg parkerte bilen første gang til jeg tok siste bilde. 15 minutter etter å ha tenkt på dette i flere dager…

Men jeg kom i mål.

Jeg fikk tatt bildene av jenta med rastahåret foran et værslitt naust i Nord-Norge.

 

Takk til Margarita Koala!

 

 


Comments

Ine Malèn Ramsevik(non-registered)
Nydelige bilder av Margarita
Sylvi Christin Nilsen(non-registered)
Sykt fine bilder, herlig take! <3
Trine(non-registered)
wow for noen vakre bilder <3 fikk handlet på bunnpris en gang mens hun jobbet der og nå har jeg selv begynt å jobbe der <3 flott arbeidsplass :) synd hun er flyttet <3 virket som en veldig trivelig jente :)
No comments posted.
Loading...